Kjærestebilder er noe helt spesielt. Det er en morsom og romantisk måte for par å dele minnene imellom hverandre for alltid.
En av de mest givende faktorene for meg ved å være fotograf er å ha muligheten til å fortelle andres historier gjennom bilder. Selv om jeg nå har fotografert en del så vil jeg si at parfotografering er noe av det mest spennende jeg driver med i mitt yrke. Det er bare noe spesielt å fotografere par som viser sin kjærlighet. Her i denne bloggen forteller jeg dere om mitt møte med Madeleine og Frederik.
Jeg ble kontaktet av Madeleine ifjor høst iforbindelse med at de var på utkikk etter en bryllupsfotograf på Lørenskog. De hadde tilfeldigvis sett bildene mine via ei felles venn på facebook, lest litt om meg og bestemte seg for å sende meg en melding. Jeg fikk senere høre at det at jeg var dyrevennlig var et stort bonus, siden de selv er glad i dyr og har 2 hunder, noe jeg også har. Å få høre sånnt må jeg si er ganske givende.
Etter en del meldinger fram og tilbake ble jeg invitert til huset deres på Lørenskog. For meg er alltid et første møte veldig spennende, samtidig som at jeg vet at helt i begynnelsen er man på en måte helt fremmed for hverandre. Inntrykk og alt annet er derfor på en måte på stedet hvil. I mitt hode derimot ønsket jeg bare å gi de masse klemmer og snakke løst, men så skjønner jeg at det ikke fungerer sånnt i den virkelige verdenen, hehe. Det starter som oftest med et hei. Desverre, men sånn er nå det. Ting er som oftest mer gøy i mitt hode enn i virkeligheten.
Hvor ble det av tiden?
Etter en 1 time rundt bordet, trodde jeg at vi snart var på vei ut til et fint sted, slik at jeg kunne fotografere og gi de noen parbilder. Jeg tok helt feil. Plutselig satt vi der og pratet og pratet. Vi pratet så mye at jeg engang ikke hvor mye tiden hadde blitt. Hvor ble det av tiden? Det var som om vi hadde kjent hverandre lenge. Praten gikk så enkelt mellom oss,. Etterhvert som tiden gikk så tenkte jeg at sola snart går ned. Men nei. Vi skulle til og med nå bestille pizza nå etter 2 timer med prat. Guri malla du balla.
Jeg husker at jeg tenkte inni meg: “Dæven. Jeg kommer til å få det travelt, shit”. Men så av en helt merkelig grunn slo jeg tanken fra meg og tenkte at dette går så bra så. Det er som når man er på fest og har tatt noen drinker for mye. Da tenker man som oftest: “Det går så bra så”.
Vi fortsatte å prate og når pizzaen kom og vi spiste, så husker jeg vi, spesielt jeg og Frederik til og med pratet og mumlet med pizzaen i munnen på hverandre noen ganger. Det var bare gøy. Frederik satt rett over meg, så jeg hadde direkte kommunikasjon med han. Madeleine gikk fram og tilbake og hjalp til med brus og diverse og pratet innmellom. På et tidspunkt følte jeg at det var så koselig å prate med de at jeg nesten glemte at vi skulle ut å fotografere. Spesielt praten med Frederik. Han har en humor og evne til å fortelle ting på en humoristisk måte som traff latteren i meg flere ganger.
Avgårde til Losby Gods – Let`s go
Rett etter pizzaen tenkte vi å komme oss avgårde, men først var det tid for å bestemme antrekk. Jeg foreslo at de skulle ha antrekk som matchet litt, eller at de var litt i kontrast med hverandre iforhold til fargene. Riktig valg av antrekk og farger har faktisk veldig mye å si for fotograferingen. Siden det var høst så passet det også med oransje. Så fant Frederik en blå genser. Blå og oransje er komplimentære farger, dvs si at de passer sammen. Så jeg følte at fargene var midt i blinken.
Stedet vi hadde plukket ut var Losby Gods og det ligger noen kilometer fra der vi var. Jeg fikk vite at det er et sted hvor det er vanlig å holde bryllup også. Iforhold til å dra til områdene ved Losby Gods så kjørte de i forveien, mens jeg med min fantastiske Petblower bil fulgte etter.
Jeg visste jo selvfølgelig ingenting om dette stedet, eller forholdene rundt plassen med tanke på lyset. Så med engang vi hadde kommet på toppen av en haug hvor vi skulle være, så måtte jeg fort igang å se etter steder vi skulle fotografere og se samtidig hvor og hvordan lyset traff områdene. Jeg husker vi hadde rundt 30-40 minutter maks før sola gikk ned. Normalt kan dette være lite tid, fordi det tar også en del tid iforhold til forberedelser som for eksempel det å varme opp, men så er det noe som skjer når man automatisk “switcher” og går inn i modus som fotograf. Da får man det til å fungere.
Golden hour
På fotospråket har vi noe som heter magic hour, også kalt golden hour. Dette er når solen er rett over horisonten. Lysstrålene fra sola penetrerer gjennom atmosfæren og gir et mer mykere og rødere lys. Dette gir en fotograf mulighet til å ta litt mystiske bilder hvis man bruker lyset korrekt.
Etter å ha testet lyset og satt på riktig innstillinger, startet vi fotograferingen. Jeg ba Madeleine og Frederik om å bare være seg selv under fotograferingen, de skulle gjøre akkurat som de ville og ikke tenke på at jeg var der. Jeg skulle altså ikke instruere noe som helst. Alt skulle falle og være naturlig. I begynnelsen så vet jeg av erfaring at mange par ikke vet hva de helt skal gjøre. Men det er det som også meningen. Å rett og slett bare gjøre noe for å starte. Etterhvert så går ting sin rette vei.
Bildet ovenfor er et av de aller første bildene jeg tok av de. Dette var ca 30 minutter før sola hadde gått ned. Iforhold til lyset så var jeg i første omgang her opptatt av å ha lyset bak dem enn foran. Når man fotograferer med en lyskilde som ligger bak modellen, får man det man kaller Rim light på engelsk. Det klassiske kjennetegnet er lyststriper rundt personen. Hadde jeg fotografert de med sola foran så ville dette resultert i bilder med harde skygger, noe som i dette tilfellet ikke ville sett pent ut. Det egner seg for andre typer fotografering.
Her er et annet bilde fra brua hvor jeg brukte rimlight teknikken, samtidig som jeg valgte å ha varmere toner i fargene. Så kan dere lesere se hvilken dere liker best.
Ved et tidspunkt dro jeg nærmere paret på brua og tok et bilde til. Denne gangen valgte jeg en litt annen hvitbalanse slik at det ble litt variasjon i bildene.
Fotografering som gir mystisk lys
De siste 15-20 minuttene før sola gikk ned, foreslo jeg at vi skulle bevege litt mer mot en skråning og hvor bakgrunnen var mot et fjell. Der var det nemlig fantastisk lys, men jeg så jo at lyset ikke varte lenge der. Så vi måtte skynde oss. Det hadde også blitt kjøligere nå så vi tok alle på våre jakker.
Bildene nedenfor ble tatt i direkte motlys. Kort fortalt i slike tilfeller er det viktig å kompensere mot det sterke lyset som treffer objektivet på kameraet. For ellers ville paret fremstått som veldig mørkt. Ved å bruke en softboks med en blits som treffer paret i 45 graders vinkel ovenfra så lyser man opp paret på en naturlig måte.
Etter de siste bildene du ser her så gikk sola ned noen minutter senere. Vi ble ferdig.
Ved utarbeiding av denne bloggen så spurte jeg paret om de kunne meg en beskrivelse av hvordan de møttes. Så nedenfor har jeg postet det de gav meg.
“The Love Story of” Madeleine og Frederik
Historien startet med at vi tilfeldigvis begynte prate med hverandre på nett en sommerdag for snart 5 år siden. Ironisk nok bodde vi kun et kvartal unna hverandre. «Jeg husker godt at jeg var veldig engstelig for å møte på Frederik spontant i den perioden vi snakket sammen på nett» kan Madeleine fortelle. «Vi hadde avtalt første date en liten stund frem i tid, og siden jeg gikk flere turer daglig med hundene mine i vårt felles nabolag, var oddsen for å treffe på hverandre ganske stor. Man vil jo gjerne ikke at førsteinntrykket er joggebukse og slippers».
Det jeg umiddelbart likte med Madeleine er først og fremst hvor vakker hun er,og at ei så flott jente var så nysgjerrig på det jeg hadde å fortelle. Jeg ble også imponert over at hun var så glad i dyr og opptatt av deres velferd. Hennes to små hunder var det mest verdifulle i hennes liv.Madeleine ga dermed meg tidlig et inntrykk av å være en veldig omsorgsfull person som brydde seg om de rundt henne» beskriver Frederik deres første møte.
I utgangspunktet var vi begge skeptiske til å snakke med folk på denne måten, men dette føltes naturlig og riktig fra første stund.
Det utviklet seg fort fra en koselig hilsen til at vi raskt begynte å dele historier fra livet og hverdagen med hverandre.
Vi fant ut at vi delte mange felles interesser og vektla gode opplevelser i livet. Slik fortsatte det til vi bestemte oss for å treffes, for å se om kjemien var like bra i virkeligheten.
Det første møtet
Første date holdt vi «casual», i nærområdet, med bowling og pizza.Det viste seg at vi begge hadde like lite konkurranseinnstinkt i bowling, slik at stillingen forble uavgjort.
Kvelden fortsatte med lange samtaler over deilig italiensk mat og vin. Dette ble et godt grunnlag videre for å bli bedre kjent.
Nå har det snart gått snart 5 år siden den sommerkvelden. Mat og vin viste seg å være en stor felles interesse. Siden den gang har vi delt mange flotte opplevelser sammen i inn- og utland. Madeleine beskriver forholdet deres slik:« Jeg føler at vi fungerer så bra sammen fordi vi har så mye til felles. Frederik er min aller beste venn i tillegg til alt annet. Jeg elsker at vi bare kan henge sammen, være avslappet rundt hverandre, og at jeg har en som jeg kan snakke med om alt»
Når jeg tenker tilbake på årene og alle opplevelser vi har delt, så kommer jeg ikke utenom hvor heldig jeg har vært som kan dele hverdagen med Madeleine, som også er min aller beste venn og kjæreste. «Som kjent lærer en seg best å kjenne via andres øyne. Jeg har etterhvert blitt godt kjent med flere sider av meg selv, forteller Frederik. Dette har påvirket meg til å ville bli en best mulig utgave av meg selv. Så jeg forsøker å vise Madeleine at jeg setter pris på henne hver eneste dag»
Så det var det. En fantastisk dag..fine tid sammen og alt gikk som det skulle. Jeg husker ikke hvem som tok den siste pizza biten derimot. Det kan godt ha vært meg siden ikke alltid klarer å stå imot fristelser, rett og slett som et barn.
Uansett. Jeg gleder meg stort til å treffe Madeleine og Frederik igjen. Veldig flotte mennesker begge to. Snille, omtenksomme og gode. Rett og slett.