I juni fikk jeg en mail av Paul som lurte på om jeg var ledig for oppdrag i juli. En vielse på sankt olav kirke i Oslo. Det var starten på et eventyr jeg skulle være med. Et eventyr jeg ikke kunne forestille meg, eller tenkte noe videre på. Det var jo bare en mail. Faktisk så var det sånn at jeg dagene før bryllupet satt å tenkte på: Hvordan skal dette gå når det er så detaljorientert med hensyn til tidsskjema og alt vi skulle rekke. For det var etter vårt første møte at jeg så hvor omfattende dette var. Dagen før satt jeg rundt her på spisebordet og var stille i noen minutter. Men så sier folk rundt meg: Navid, du er så særdeles dyktig at dette blir suverent. Aldri tvil på dine evner. Men vi vet alle sammen at vi kan tvile på oss selv likevel.
Denne bloggen fungerer også som dagbok for meg og mine tanker og følelser. Så nå som jeg nå reflekterer tilbake så rister jeg bare på hodet av alt. Jeg rister på hodet for dette bryllupet var faktisk så hyggelig, så koselig, så minnerikt, så GØY, så levende, så rørende og så spesielt. Helt noe annet enn jeg så for meg. På toppen av det hele så ble jeg tatt imot så godt og så inkludert av Catharina og Paul at selv jeg følte meg spesiell. I takketalen så ble jeg ropt opp som først. Jeg ble faktisk så overrasket og følte meg så ydmyk at det i seg selv var en minnerik opplevelse.
Litt som Ronaldo
La meg si noe. Det er et eller annet som skjer med meg hver gang jeg går ut “banen” og er i jobbmodus når jeg tenker meg om. Fra det øyeblikket jeg starter med fotograferingen. Det er som om absolutt alle mine sanser er så skjerpet når jeg først starter at uansett hva som kommer i veien for meg så klarer jeg å løse det. Jeg blir som en litt annen. Ja, litt slik som Ronaldo når han er på banen. Litt ninja slik Linn skrev om meg på omtaler. Om at det nest beste iforhold til hva jeg skal gi ikke er nok. Det handler aldri for meg om å bare ta noen bilder her og der.
Min tenkepause og takknemlighet
Det er et hav av tanker iforhold til å yte maksimalt iforhold til min jobb som dukker opp når jeg først starter. For innen en viss begrenset tid skal alt tas. Så da er det om å kunne yte maksimalt. Ikke for meg selv bare, men også for å gi Catharina og Paul noe så unikt at de kan kjenne på følelser hver gang de ser tilbake på mitt verk.
Det ble en liten tenkepause her nå. Jeg er ikke bare heldig som har denne jobben. For hva ville denne jobben egentlig vært hvis jeg ikke hadde møtt på folk som Catharina og Paul. Faktisk egentlig ingenting. Det hadde ikke gitt meg motivasjonen, eller minner å se tilbake på. Et smil eller en unik opplevelse hadde også vært fraværende.
Så. Fra mitt hjerte. Tusen takk til dere to for at jeg fikk være bryllupsfotografen deres. Det er et sted mellom 1100-1500 bilder. Mitt mål er å gi varierte bilder, istedenfor å knipse hundre bilder av en scene. Derfor er øyeblikksbilder svært viktig, men disse har man en brøkdel til å fange opp. Mine øyeblikksbilder skal være bilder som ingen egentlig la merke til. I tillegg mener jeg at bildene skal være levende. Man skal kjenne på en følelse eller en tanke. Festbildene skal feks gi en følelse av bevegelse i bildene. På toppen av det hele prøver jeg å gi bilder man ikke ser overalt. Derfor tar jeg med ekstrautstyr på deres dag, for å fange de magiske bildene.
Bryllupet ble holdt på Sankt olav Katolske Kirke. Festen ble holdt på idylliske lokaler på Sporten på Holmenkollen.
Nok engang. Hjertelig takk. Her er noen bilder, men det var selv for meg veldig vanskelig å bare velge ut noen.
Instagram og facebook
Du får best visning ved å se fra en pc.
PS: Jeg prøver å få flere følgere på min instagram. Jeg har ikke vært flink til å promotere den før.
Så hvis dere liker bildene og mitt verk så setter jeg stor pris på hvis dere følger meg på instagram også slik at den vokser. Etterhvert som tiden går vil det dukke opp bilder fra bryllupet i ny og ne. Tusen hjertelig takk på forhånd.
Husk at hos meg for brudeparet absolutt alle bilder. Dette er noe uvanlig, for det vanlige er at fotografen selv velger ut bildene. Brudeparet får også video.