Min vei for å bli fotograf er en artikkel om hvordan jeg fikk en karierre innen foto.

Min vei for å bli fotograf har vært lang.  Hvordan ble jeg en bryllupsfotograf, eller en fotograf i det hele tatt? Det  er noe jeg aldri drømte om eller tenkte på at jeg skulle bli. I denne artikkelen skal jeg la dere bli kjent med meg og min vei for å bli fotograf. Da får dere også et mer helhetlig inntrykk av meg.

Alle historier har sin start. Så la oss gå tilbake til helt på starten. Når startet jeg med foto og når ble karriere innen foto en retning for meg.

Begynnelsen – et lite men godt velfungerende fotokamera

Min interesse for foto startet sommeren 2003. Da var det populært med kompakte kameraer  som var små, men praktiske og med gode spesifikasjoner.   Kameraet jeg eide var et Casio Exilim Z3 som vist nedenfor.

Min vei for å bli bryllupsfotografMin vei for å bli bryllupsfotograf

Dette kameraet skaffet jeg meg på en reise i London hos min tante. På den tiden var prisene for fotoutstyr lavere i England enn Norge. Jeg forstod selvfølgelig ikke innstillingene på kameraet jeg hadde og lot derfor kameraet bestemme de for meg for hver gang. Jeg trodde jo jeg var skikkelig flink. Tok de bildene og skrøt sikkert masse. Trodde sikkert jeg var veldig flink da.  Ble bildet lysere på skjermen så trodde jeg at det bare var bra. Idag vet jeg at ISO blant annet er med å forandre lysstyrken i et bilde og at bildet til gjengjeld blir mer kornete. Så nei; “Navid du var kanskje ikke noe flink likevel”.  Likevel tok jeg alltid frem dette kameraet iløpet av de 2 ukene jeg var der. Min tante hadde en fin hage med masse blomster. Så her var det bare å ta bilder.

Blomst i hagen

Jeg lot meg fascinere over kvaliteten på bildene, og som du ser så er det absolutt ikke et dårlig kamera.  Dette kameraet leverte nemlig bilder av veldig god kvalitet.

I vår familie er jeg fotografen. Jeg er den personen blant oss som alltid tar bilder, uansett hva motivet er, selv om jeg nå idag ikke har den samme interessen av å ta bilder av alt mulig. Mine søsken forstod seg ikke på hvorfor jeg måtte ta med meg kamera og dokumentere alt. Men idag så sitter vi på tusenvis av bilder fra den tid. Så det var absolutt verdt å irritere mine søsken med å drasse med seg kameraet overalt.

Dataingeniør – Det naturlige valget

Høsten 2003 startet jeg på min utdanning innen dataingeniør i Oslo.  Det var min store interesse på den tiden. Jeg satt mange timer foran en datamaskin og prøvde å lære meg alt, men lite visste jeg at en utdannelse innen data skulle vise seg å være noe helt annet.  Det var ikke så spennende som jeg hadde trodd. Ettersom årene gikk, drev jeg med data som studier og foto på hobby basis, og etterhvert begynte jeg å innse at det er mennesker jeg egentlig ville jobbe med direkte. Jeg hadde ikke så lyst til å sitte foran en datamaskin hele tiden, men uansett. Jeg tenkte ikke så mye mer på dette og fullførte min utdannelse. Nedenfor er noen morsomme bilder fra denne tiden hvor jeg studerte hardt. Vel, jeg prøvde ihvertfall.

Fotograf Navid HekmatFotograf Navid Hekmat

Sony Cyber-shot-DSC H1 – Kameraet jeg måtte ha

Sommeren 2005 kom det et nytt og spennende kamera på markedet. Sony Cyber-shot DSC H1.  Dette kameraet hadde fått topp karakter på alle omtaler på nett. Sony var jo og er jo fortsatt kjent for å være særdeles gode på bildekvalitet, og siden min eldste bror Nima har hatt og fortsatt har interesse av Sony produkter, så var dette et kamera jeg bare måtte ha. Fortsatt forstod jeg selvfølgelig ikke så mye av de forskjellige innstillingene på et kamera, jeg hadde bare hørt om begrepene lukkerhastighet og blender, men hadde ingen anelse om hva innstillingene faktisk gjorde.

Uansett, dette kameraet var helt rått. Det var så sinnsykt god kvalitet på bildene.  Et hakk bedre enn mitt forrige kamera. Jeg var helt gira på å ta masse bilder nok engang. Nedenfor er det tatt noen bilder av dette kameraet fra en tur til Stockholm 2006.

Min vei for å bli bryllupsfotograf Min vei for å bli bryllupsfotograf

Videreutdanning i Kristiansand

Sommeren 2006 avsluttet jeg mine studier på Høyskolen i Oslo. Påfølgende år flyttet jeg til Kristiansand for å fortsette en videreutdanning innen data på et studium som heter informasjonssystemer. Jeg visste bare at dette var en utdanning hvor jeg kunne jobbe i team sammen med andre mennesker. Det var derfor jeg valgte denne retningen, men også fordi det ikke var et så teknisk.

Utover året så trivdes jeg verken på skolen, miljøet rundt meg eller i byen Kristiansand. Jeg var heller ikke så begeistret over studiet siden jeg så for meg at det skulle være noe annet. Hver eneste dag var å gå på skole, komme hjem og studere. Deretter hvilte jeg litt og gikk rett til sengs, og slik fortsatte det i minst et halvt år.  Etterhvert som jeg mistrivdes, ba jeg min far om hjelp til å finne en løsning på problemet.  Jeg ble faktisk deprimert av å være der og var på et tidspunkt ganske langt nede, fordi jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre. Min far foreslå at jeg skulle stoppe, avslutte og flytte hjem. Det var ikke noe vits i å være på et sted og gjøre noe jeg ikke hadde så mye glede av.

Etter hjelp fra min far våren 2007 flyttet jeg tilbake til Hamar hvor mine foreldre bodde. Hva skulle jeg gjøre nå? Jeg hadde ikke planlagt veien videre, men jeg må si at det likevel var en stor befrielse å komme hjem til trygge omgivelser.

Fotograf – min vei videre

Vårpartiet 2007 var jeg sykemeldt i noen måneder og jeg hadde derfor en del tid fremover til gjøre det jeg ville.  2007 var også året på starten av speilrefekskameraer som for fullt kom på markedet til Ola Nordmann. Kameraer som Nikon D40 og andre modeller var på fremmarsj og det var derfor svært mange som fattet interesse for fotografering. Jeg husker at alle skulle nå kjøpe seg et speilrefleks og begynne å fotografere.

Iløpet av de månedene jeg var sykemeldt, kom jeg tilfeldigvis over en annonse på nett hvor Nav ville tilby bedrifskurs for grundere. Dette var et kurs, spesielt tilrettelagt for folk som ville starte sin egen bedrift. Samtidig som speilreflekskamera gjorde sitt inntog på markedet tenkte jeg at det ville være et marked for salg av fotoutstyr, og at jeg kunne drive for meg selv. Jeg hadde en drøm om å etablere min egen virksomhet og være min egen sjef. Jeg tenkte derfor at dette kurset ville derfor være midt i blinken for meg. Kurset varte i noen uker og jeg lærte masse og utover sommeren ble det avsluttet med en fest for oss alle.

Min vei for å bli bryllupsfotograf

Bryllupsfotograf – min vei

Mangelen jeg hadde

Fra før kunne jeg data. Jeg var interessert i fotografering og jeg hadde nå også nylig fullført kurs innen oppstart av en bedrift . Alt dette måtte jeg sette sammen . Høsten 2007 ca 7-9 måneder fremover i tid startet jeg med å jobbe med nettbutikken fotoexperten. Dette var en krevende og vanskelig tid. Jeg måtte jo sette meg inn i massevis av regelverk, samtidig som jeg nå skulle plutselig vite alt om fotoutstyr og hvordan et kamera fungerte. Dag og natt jobbet jeg for å få dette til å fungere og i tillegg skaffe meg kunnskap.  Jeg var en jobbholiker. Men det var noe som bare manglet. Jeg hadde ingen å samarbeide sammen med, så jeg følte at jeg trengte en partner Jeg manglet en rett og slett. Kan vi si min bedre halvdel? Ja vi sier det.

Turen til Hong Kong

En dag  mot slutten av 2007 søkte jeg på ebay etter folk som solgte speilreflekskameraer. Jeg skrev mail til  5-10 forskjellige folk om å kjøpe  et Nikon D40 kamera for videresalg. Det var spesielt en person jeg kom godt i kontakt med. Han var ikke bare opptatt av å selge sine produkter, men også å hjelpe til  i min bedrift. Han solgte Nikon produkter og hadde ellers kontakter innad i fotobransjen.

Litt etter litt ble vi bedre kjent, men vi hadde ikke møtt hverandre enda. Det hele foregikk via nett. Utover 2008 ble jeg invitert over til Hong Kong. Min venn i Hong Kong var på det tidspunktet veldig dårlig på engelsk. Så han hadde derfor med seg en elektronisk ordbok for å oversette samtalene mellom oss.

Min vei for å bli bryllupsfotograf

 

Turen til Hong Kong bygget videre på fotoexperten, og innen den tid hadde jeg gjort  meg godt kjent med begreper som lukkertid, blender og ISO, samt andre tekniske begreper. Dette var dog bare begynnelsen.  Samtidig lærte jeg hvordan en skal drive med firma, hva som er viktig ved innkjøp og mye mer. Når jeg kom tilbake fra mitt opphold så følte jeg derfor at jeg var godt rustet til å jobbe videre med skapningen av firmaet.

2008-2014: Fotoexperten og fotostudio

I 6 år fremover fra 2008 til 2014  jobbet jeg aktivt hver dag med fotoexperten. Jeg fikk også en hund fra ei av mine nærmeste venner Kristin Nørve. Hun er nemlig oppdretter av Samojed hunder og fra før og jeg har jo alltid elsket dyr. Jeg drev butikk i drammen sammen med min hund i noen år nå fremover. Nå måtte jeg også vite alt om produktene, hvordan de skulle brukes og ikke minst måtte jeg vite mer enn kundene. Det var en solid kompetanse jeg nå hadde skaffet meg, ikke bare innen fotoutstyr, men også i det å ta bilder, for jeg måtte jo teste alt av fotoutstyr. Men jeg var bare ikke helt på hugget enda etter å ville ta bilder selv. Det eneste jeg drev med istedet var veiledning av andre fotografer til å ta bilder. Teoretisk tror jeg at jeg var veldig flink, men jeg hadde ikke den praktiske erfaringen.

Dette var også en tid jeg hadde et mindre fotostudio, men jeg tok nesten ikke bilder der.

Sommeren 2014 kom Nikon D610 på markedet. Et suverent kamera. Endelig, nå var det på tide at jeg startet å tok bilder selv. Jeg skaffet meg dette kameraet og følte nå at en karierre innen foto kunne være et steg mindre unna.

Utvidelse av fotostudio

I perioden 2015 og utover bygde jeg videre om på  fotostudioet. Jeg hadde nemlig fått tilatelese av gårdseier til å rive ned en vegg og utvide den.  Trodde jo at det skulle bli ganske så enkelt å bygge om studioet, men nei. Det tok sin tid. Da var det greit å ha en svoger som kunne hjelpe meg og som var enda mer dyktig enn meg til å bygge.

Sammen bygde vi og snekret alt. Det var jo selvfølgelig en god kompetanse og erfaring å få med seg der også. Vil si jeg har lært mye fra den tiden som jeg fortsatt bruker idag hvis jeg skal bygge noe.

Avbildet ovenfor er min svoger. Vi skulle male en vegg hvit men ville ha den blank. Så vi trodde det var bedre å spraye veggen. Resultatet endte med brannvarsel og støv over hele lokalet og mange andre rom. Veldig dårlig ide, men vi lærte.

Uansett, studioet ble ferdig og her ble det lagt mye tid på å ta gode bilder. Jeg lærte meg ytterligere om foto og hvordan jeg skulle bruke lyset. Det eneste var at jeg tok bildene for meg selv.  Altså, de var ikke på en egen side på nett. Jeg hadde altså bildene kun på min datamaskin.

Min vei for å bli bryllupsfotograf Min vei for å bli bryllupsfotograf

Jeg fikk likevel satt fart i fotograferingen. Med fotoexperten var det så mye jobb at jeg ikke følte jeg hadde tid til å opprette en ny side for bildene, altså fxstudio. Det var rundt 700 artikler som jeg på egen hånd måtte administrere. I tillegg var det regnskap, det var bestillinger, innkjøp, vedlikehold av tekster, nettsiden og mye mer. Jeg følte at tiden rett og slett ikke strakk til.

I 2015 kom Lily, barnebarnet til Myra av Kristin. Jeg følte nemlig at Myra var mye alene sammen med meg. Så da fikk jeg Lily. Nå var vi 3 stk. I tillegg hadde jeg også fra 2012 min kanin Rocky. Nå var vi 4 stk. Alle fikk oppgaver tildelt i bedriften, men de andre bortsett fra meg ville bare leke og herje. Her er et julebilde fra den tid før jeg fikk Lily. Så en video om da vesle Lily kom, og mormor Myra stelte med henne.

 

 

Endringer i fotomarkedet  2017

Markedet for foto begynte å endre seg dramatisk i 2017. Dollaren hadde gått betraktelig opp (søder meg går den fortsatt opp også), og konkurrentene hadde blitt altfor mange. Samtidig var det ikke mye fortjeneste på salg av varer. Mange begynte også å kjøpe fotoutstyr fra ebay. Alt i alt var det på tide med en forandring.

Våren 2018 kastet jeg inn håndkleet. Det var på tide å gi opp bedriften i Drammen. Kostnadene var altfor høye. Det var ikke så lønnsomt å drive butikk der lenger. Det var jo selvfølgelig veldig trist, for jeg hadde jo lagtned  mye arbeid for dette, men jeg måtte innse at det lenger ikke var noe vits.

Ved hjelp av min tidligere kjæreste og min søster fikk jeg hjelp til å flytte varelageret. Jeg avsluttet min virksomhet i Drammen. Det tok oss 3 måneder med mye slit, men også mye morro underveis. Min snille søster kom flere dager fra Oslo og hjalp til. Takket være min kjæreste klarte jeg likevel å flytte på alt. Hun lånte nemlig en lastebil av et vennepar som hun kjenner og vi kjørte alt til kjelleren i huset der ho bodde. Ikke minst var ho tøff til å kjøre lastebilen. Jeg derimot var selvfølgelig en pingle. Uten hennes hjelp ville det vært vanskelig å flytte.

Nedenfor er videoen av min flotte søster og min eks som kom og ville hjelpe meg. Disse to betyr veldig mye for meg.

 

Min vei for å bli bryllupsfotograf

 

Min vei for å bli bryllupsfotograf
Det var ikke lett å få av alt fra veggene. Noen ganger prøvde jeg virkelig hardt.

Fxstudio blir født

Nå var jeg ferdig og  jeg hadde flyttet fra Drammen. Det var på tide å starte en side og samle alle bildene. Jeg hadde tid til overs. Ved en tilfeldig oppdagelse viste det seg at fxstudio.no domenet nå var ledig. Det var det nemlig ikke et halvt år før.  Så jeg tok og bestilte domenet og satte igang. De første månedene var det mye jobb iforhold til hvordan siden skulle se ut. Jeg bygde derfor flere forskjellige utgaver med forskjellig design. Til slutt endte jeg opp med det du ser nå.

Fxstudio har vokst seg raskt innen 1 år. Jeg fikk forespørsel fra flere par som hadde sett bildene mine og som ville at jeg skulle være deres bryllupsfotograf.  Dette var på den tiden da jeg ikke hadde noen bryllupsbilder på siden min. Etter å ha takket ja stod jeg nå og tok bilder av par som skulle gifte seg.

Min vei for å bli bryllupsfotograf – Fotograf Navid Hekmat

Tanken streifet meg aldri

Som jeg nevnte i begynnelsen så har min vei for å bli fotograf vært lang og tøft.  Det har vært svært mye jobb. Jeg tenkte jeg aldri i starten på å få en karriere innen foto. Tanken streifet meg aldri i begynnelsen eller de påfølgende første årene. Siden jeg er en person som liker å glede andre, og at jeg liker å helst jobbe med mennesker, så tenkte jeg at dette er en gave jeg kan gi, nemlig å forevige den store dagen til par der ute ved hjelp av fotografering.Jeg gleder meg til fortsettelsen.  Takk for at du leste.

Jeg må rette en store takk til Nina og Nakta for hjelp til å flytte, men også min svoger Hamed for å hjelpe til i studio. Takk ellers til min far og min norsklærer fra barndomsåra, som gjorde det mulig for meg å skrive godt norsk. Tror det er greit skrevet, er det ikke? Jo vi sier det sånnt.

Comments are closed.